I dag vil jeg ta dere med til det lille tettstedet Stø som ligger helt nord i Øksnes kommune i Vesterålen på 68 grader nord, og 350 kilometer nord for polarsirkelen.

Med sine ca 200 fastboende innbyggere kan ikke Stø regnes som noe stort sted, men du verden for noen naturopplevelser det har å by på. I så måte er det veldig stort! Siden Stø er mer natur enn flotte bygninger, er det denne gangen akkurat naturen jeg vil vie størst oppmerksomhet. Allerede nå kan jeg fortelle at dere vil bli tatt med på både fugle- og selsafari og hvalsafari i dette innlegget.

Vi ankom Stø med bobil, og hva var da mer naturlig enn å ta inn på Stø Bobilcamp. Plassen ligger ytterst mot havet, like innenfor den store moloen som er bygget opp for å skjerme havnen og tettstedet Stø. Når været tillot, var det en flott utsikt herfra, også mot det kanskje mer kjente stedet Nyksund.

Fra Stø kan du ta den populære turløpa, "Dronningruten", til nettopp Nyksund. Navnet har løypa fått fordi Dronning Sonja har gått den flere ganger.. noe hele Øksnes kommune selvsagt er stolt av.

På fjelltoppen rett bak bobilcampen troner et av Forsvarets anlegg. Det er et greit landemerke både for sjø- og landfarende.

 

 

 

Stø er et yndet sted for dem som vil oppleve midnattsolen. Jeg skulle veldig gjerne ha sett den jeg også, men væregudene var ikke akkurat på min side den uken jeg var i Vesterålen. Dette er det nærmeste jeg kom…

.. for de fleste kveldene denne uken var mer lik dette.

Da var det mye enklere å fotografere havtåka, som tidlig hver morgen omhyllet oss ganske tett. Den forsvant imidlertid med en gang sola fikk tak.

På bobilcampen finner dere for øvrig en veldig trivelig restaurant med nydelig mat, og på odden ut mot sjøen står disse morsomme "skulpturene".

Bobilcampen er også utgangspunktet for en fugle- og selsafari.. som vi selvsagt ble med på.

Det var nesten havblikk den morgenen. I hvert fall innenfor moloen.

Jeg må innrømme at jeg var takknemlig for akkurat det, i og med at det var denne båten vi skulle ut i, og at jeg ikke er særlig sjøsterk. Det var imidlertid ingen grunn til å bekymre seg. Vi ble iført overlevningsdresser og ble tatt veldig godt vare på både av vår guide og Kong Neptun.

Litt mer urolig var vannet ute ved Anda fyr hvor det er store kolonier med fugler. Jeg bør vel også fortelle at Anda fyr ble reist i årene 1931-33, og at det ble tent første gang høsten 1932. I dag er fyret automatisert, og øya fredet.

Her er noen få av de fuglene vi så:

Skarv.

Skarv med unge.

Ringvi (en fargevariant av lomvi).

Tjeld.

Lundefugl.

 

Lundefugl og lomvi.

Alke.

Både her ved Anda fyr og på flere av holmene utenfor Stø er det selkolonier.

 

Fargene gir dem god kamuflase mot svabergene. Legg merke til den selen som er på vei ned til vannet.

 

Det var ikke bare fugler og sel vi fikk se på turen. På en av øyene er det også satt ut villsau.

 

Skulle virkelig ønske vi hadde slike nydelige hvite, lange sandstrender her i Oslo-området også!

Både været og strømforholdene var veldig omskiftelige denne dagen. I det ene øyeblikket var det stille, i det neste tårnet bølgene seg opp.

 

Ute på sjøen virker det som om skyene henger så lavt. Av og til føles det nesten som om man kan strekke hånden opp og kjenne på dem.

For oss som deltok på denne turen blir den et minne for livet. Derfor vil jeg nok en gang takke guiden vår for en helt utrolig spennende og lærerik tur.

La oss nå ta turen fra bobilcampen inn til "sentrum". Det er ikke lange veien, men den bød i hvert fall meg på mange inntrykk.

 

Det er ingen tvil om at fiske har vært og er en hovednæring her på Stø.

 

 

 

 

Denne orkidéen vokser villig i veikanten mange steder i Vesterålen. En vakker liten plante jeg gjerne skulle hatt i mitt eget blomsterbed.

Rødstilk er tydelig en ganske vanlig fugl her nord.

 

 

Multene, "myras gull", var nesten moden her på Stø. På andre og litt mer lune plasser fant vi helt modne bær… mmmm så gode de er!

 

Dette sjødyret lå temmelig inntørket på brygga ved fiskemottaket. Flott, ikke sant!?!

Det var også morsomt å sitte på brygga og titte ned i det krystallklare vannet. Små fisker svømte rundt i tangen….

… og her var det maneter jeg aldri tidligere kan si å ha sett, for eksempel denne lilla med nesten selvlysende render.

 

Over alt hvor det var mulig å bygge et reir, så gjorde sjøfuglene nettopp det.

Mens mor lå på redet, satt far på taket og voktet.

 

Enkelte steder, hvor man ikke ønsket at fuglene skulle hekke, var det strukket fiskegarn.

Mange av fuglene valgte nettopp dette huset til reiret sitt. Jeg forstår dem godt. Hadde jeg hatt muligheten skulle jeg også gjerne ha flyttet inn her. Det ligger nemlig flott til rett på oversiden av tettstedet, og har en praktfull utsikt over sjøen mot Anda fyr.

Det er ikke mye jeg viser dere av selve tettstedet, men et par artigheter må jeg ta med… som denne morsomme utegrillen nede på brygga….

… lappen om "Mottak av Fisk" …

… og oppfordringen om å lukke døra :) .

Utenfor butikken på brygga hang denne nesten skremmende framtoningen. Ingen kan vel påstå at den er vakker, men her passet den likevel inn.

På fuglesafarien hadde jeg håpet å få fotografert ørn. Den viste seg imidlertid ikke da vi var ute med båten. Dere skal likevel få se en av de lokale ørnene. Den hadde en slosskamp ute over havna med en annen ørn.. og tapte. Etter kampen ble den hentet inn og gitt evig liv, og er du heldig kan det fortsatt være mulig å kjøpe den i butikken på Stø.

Jeg vil nå ta dere med utover til moloen på den andre siden av tettstedet. Akkurat før vi forlater Stø sentrum, i veikanten og med husene på motsatt side, er det imidlertid et lite "fuglefjell" som til trengsel er okkupert av hekkende Krykkjer. Mens jeg viser dere noen bilder av disse vakre fuglene, skal jeg samtidig fortelle litt om det som kanskje er hjørnestensbedriften på Stø.

Sakset fra avisen "Opplev Øksnes" for sommeren 2007:

"Satsing på levendelagring av torsk kan være fremtiden for å få leveranser til gode priser hele året. I løpet av høsten vil Lerøy Seafood Group AS og bedriften Gunnar Klo AS på Stø ha levert omlag 350 tonn oppforet torsk til det europeiske markede – under logoen "Lerøy Vesterålen Cod".

Hittil har Klo AS kjøpt inn 135 tonn torsk som står i merder. Til høsten suppleres det med ytterligere 120 tonn. Etter oppfóring vil total tonnasje utgjøre 350 tonn."

Jeg lar meg imponere av slikt, og det må vel være initiativ og nytenking som dette som holder fraflyttingsspøkelset på avstand på små steder som Stø.

Turistnæringen kan nok bidra godt i sommerhalvåret, men også resten av året må det finnes et solid næringsgrunnlag.

Her ser dere fiskebruket til Gunnar Klo AS. Det ligger velholdt ved enden av moloen og ser inn mot Stø sentrum.

Bak de grå bygningene står fiskehjellene side om side. De var i grunnen ganske flotte å se på sånn litt på avstand.

Det var også nettene som var strukket over hjellene - men bare mot himmelen.

Medaljen har nemlig en bakside! Fugler setter seg fast i disse nettene, og jeg får vondt i hjertet når jeg tenker på hvor mye disse må ha lidd!! Det var nemlig ikke bare denne ene fuglen som hang her… det var mange!! I mine øyne er dette dyreplageri. Dersom nettene skal få henge, må i hvert fall fuglene hjelpes løs etter hvert som de setter seg fast. Det kan da heller ikke være særlig bra for fisken som tørkes på hjellene at det henger råtnende fugler bare centimeter unna!?!

Det luktet ikke så godt akkurat her, noe jeg egentlig heller ikke hadde forventet ved et stort fiskebruk, men spesielt ille var det rett bak fiskehjellene. I fjæra, bare noen ganske få meter unna, fant jeg årsaken. Først trodde jeg, med mitt litt dårlige syn, at den lille viken var dekket med trespon. Det var den slett ikke! Alt dere ser her er fiskeskjeletter!! Ikke rart det luktet!

Dette kan da ikke bedriften være bekjent av, og jeg håper virkelig det blir ryddet opp!

Men over til noe langt hyggeligere, nemlig Langenes kirke som er Vesterålens eldste bevarte kirke. Langenes ligger like øst for Stø.

I dag er det vanskelig å forestille seg at Langenesværet i sin tid var Vesterålens størte "by" i middelalderen. Det er bare kirken som er bevart fra den tid.

Langenes kirke er en korkirke, sannsynlig oppført tidlig på 1500-tallet i laftet tømmer og med plass til 270. Det er mulig at kirken opprinnelig ble oppført på Gisløya på 1400-tallet, litt lenger sør i kommunen, og senere flyttet til Langenes. På nåværende grunn er kirken første gang omtalt på et kart fra 1539. Kirken fikk for øvrig sitt første orgel i 1868.

På informasjonstavlen utenfor kirken kan man lese at Langenesværet var senter for handelen i Langenes fjerding til midt på 1600-tallet. Til da hadde borgere fra Bergen og Trondheim hatt fast tilhold i været og ankerplass for sine jekter ute på vågen – hvorfra de drev handel i vår- og sommersesongen. Senere flyttet fjerdingens lensmenn (fogdens skatteoppkrevere) hit, og styrket værets betydning som senter for handel og administrasjon.

Omkring 1750 vokste folketallet ellers i regionene, men i Langenesværet fortsatte tilbakegangen – selv om et bygdefar på nytt slo seg ned her. Etter Napoleonskrigene etablerte imidlertid handelsmenn og jektskippere seg igjen i været, og folketallet økte i takt med den økonomiske veksten i samfunnet.

Rundt 1900 var stedet slike stort som midt på 1600-tallet. Men større og motoriserte båter krevde andre og bedre havneforhold enn de små, åpne nordlandsbåtene.

Langnesværet fikk dermed dødsstøtet både som handelssted og fiskevær. Siste væreier måtte gi opp etter 2. verdenskrig.

Når vi først er ute på tur, må jeg også vise dere denne flotte gamle veien som du ser hvis du kjører fra Myre (senteret i Øksnes kommune) til Stø. Jeg har uten hell forsøkt å finne ut litt mer om den, så i denne omgang må bildene stå alene og tale for seg selv.

 

 

På den andre siden av hovedveien tar den flotte naturen nesten pusten fra en stakkar.

 

Fra det storslåtte til det værutsatte enkle. Det er vakkert det også!

En liten Heilo spankulerte i lyngen akkurat her. Slik den oppførte seg, har jeg på følelsen at reiret med egg eller unger ikke var langt unna. Etter et par bilder lot vi den derfor få være i fred.

 

Det som for meg kanskje var "rosinen i pølsa" på denne turen, var å bli med på hvalsafari. Egentlig hadde vi planlagt å ta turen fra Bleik på Andøya, men siden været var så uforutsigbart, valgte vi å ta den her fra Stø i stedet på en dag været tillot det. Nå spiller det selvsagt ikke noen rolle hvor man drar ut fra, for målet for turen er det samme stedet. Det er bare seilingstiden fra Stø som er litt lenger.

Det ble dermed den stolte skuta "Leonora" som tok oss med på tokt.

Men før vi kunne gå ombord måtte vi gjennom en sikkerhets-orientering… på mange språk. På dette toktet var det nemlig bare min turkamerat og jeg som var norske.

Ellers besto reisefølget (på ca 50) av turister fra Italia, Tyskland, Nederland, Frankrike, Belgia, Sverige med fler.

Velinformerte og med sjøsyketablett for lengst svelget, la vi ut ved syv-tiden om kvelden. Det høres kanskje litt sent ut, men her nord hvor det er lyst mesteparten av døgnet kunne dette blitt en spektakulær tur dersom værgudene hadde vært så snille å blåse bort skyene. Det gjorde de imidlertid ikke. Dermed ble lysforholdene etter hvert ganske vanskelige for oss som skulle fotografere.

Også på denne turen er det lagt inn en liten stopp ved Anda fyr for å se på fuglene og selene der. Jeg har jo allerede vist dere dette, så vi fortsetter like godt direkte ut mot feltet.

Siden det var regn i luften og vinden var kjølig, var det av og til godt å kunne varme seg inne i styrhuset. Selv om vi visste at feltet fremdeles var et godt stykke unna, ble det likevel til at vi alle hele tiden speidet etter hval.

Enn så lenge var det bare Havhesten som i lav høyde jevnlig passerte båten.

En Havsule kom også susende forbi.

På feltet møtte vi båten fra Bleik. Siden Leonora ikke har sonar ombord, samarbeider nemlig båtene her ute.

I tillegg speidet vi alle etter hvalen… og endelig så vi at den "blåste"!!

Umiddelbart var både kulde og dårlig vær glemt!! Dette var utrolig spennende!!

Det er i hovedsak Spermasetthval vi "jakter" på her ute. Det er den største av tannhvalene og det nest største dyret i verden. (Vi så for øvrig også finnen til en Vågehval.)

Hannene kan bli opp til 20 meter lange og veie opp til 70 tonn. Denne karen er anslått til å være ca 15 meter lang. Hunnene blir opp mot 12 meter. Litt rart er det å tenke på at hodet utgjør ca 1/3 av hele kroppen.

Spermasetthvalen kan foreta dykk helt ned til 3000 meter og kan være under overflaten i opp til 90 minutter. Vår venn kom opp fire ganger og var under vann i rundt 1/2 time mellom hver gang.

Vinteren tilbringer disse hvalene i tempererte, tropiske områder. Om våren kommer de (kun hanner – hunnene blir igjen for å passe barna) på næringsvandring helt fra Azorene inn til norskekysten for å finne mat - hovedsakelig blekksprut og fisk.

Den hvite hvalen i den kjente fortellingen "Moby Dick" var for øvrig en spermasetthval.

På veien hjem ble vi servert et varmt og godt måltid. Det smakte virkelig fortreffelig etter den store opplevelsen vi alle hadde vært med på. For dette var virkelig en stor opplevelse. Jeg ble faktisk ganske sliten etter alle inntrykkene, og det tror jeg ikke jeg var alene om. Det var nok flere enn meg som stupte rett til køys etter av vi hadde lagt til kai ca klokken ett om natten!

Vi kan være glade for at vi valgte å bli med på denne turen fra Stø. Senere i uken ble nemlig alle turer innstilt på grunn av vind- og værforholdene. Her tas det ingen sjanser!

Det er derfor med tungt hjerte jeg leser at hvalsafariene kanskje må opphøre som følge av nye internasjonale bestemmelser om sikkerhet ombord. Jeg håper virkelig det kan gis dispensasjon for disse turene. Etter mitt skjønn er båtene absolutt trygge nok som de er, også med tanke på redningsflåter, redningsvester og ansatte som hele tiden passer godt på oss passasjerer!!

Jeg er veldig, veldig glad jeg fikk oppleve denne turen, og tar den mer enn gjerne en gang til!!

En stor takk til dere alle sammen for at dere ville dele denne opplevelsen med meg!

 

Ditt neste anbefalte reisemål er:  TITRAN (Frøya)

 

 

Tips oss hvis dette innlegget er upassende