Det er gjennom disse portene jeg vil ta dere med i dag. Dere kjenner dem sikkert igjen som portene til Vigelandsparken. Utallige ganger tidligere har jeg gått gjennom dem og sett på skulpturene til Gustav Vigeland (1869-1943), og hver gang har jeg tenkt og sagt at de er flotte. Dette er imidlertid første gang jeg virkelig har opplevd dem og følt styrken i disse enestående skulpturene. Jeg ble virkelig grepet av det de utstråler, følelsene de gir uttrykk for.. ømhet, forvilelse, glede.. og ikke minst skjønnheten.

Fra tidlig formiddag til sene ettermiddag ble jeg værende i parken. Jeg klarte rett og slett ikke å forlate den før lysforholdene ble for vanskelige til å fotografere i. Det var spesielt skulpturene rundt Monolitten som grep meg. Stadig oppdaget jeg nye ting ved dem. Skulpturene viser mennesker i alle livets faser, fra fødsel til grav.

Jeg tok utallige bilder i et fattig forsøk på å kunne vise dere det som betok meg ved skulpturene denne dagen… det som fikk dem til å krype under huden på meg. Om jeg ved disse bildene klarer å overbringe bare en liten brøkdel av det jeg følte, skal jeg være mer enn fornøyd. Jeg ønsker ikke å forstyrre med kommentarer til bildene. Disse skulpturene fortjener å tale for seg selv.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Link til hovedinnlegg fra Vigelandsparken og Vigelandsmuseet.

 

Ditt neste anbefalte reisemål: GEIRMUNDSTIEN (Båstad)

 

Vurdert til: av 0 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende