Oscarshall lystslott ligger idyllisk til på Bygdøy i Oslo, og du kan lett se det fra motorveien når du kjører langs Frognerkilen til og fra byen. Spesielt om kvelden er det et vakkert skue der det ligger flombelyst på en klippe. For å komme til Oscarshall anbefaler jeg å ta første avstikker til venstre når du kjører utover mot Bygdøy, og parkere ved Rodeløkken kafe. Da får du nemlig en trivelig liten spassertur gjennom en vakker og frodig lund, og kan avslutte besøket med deilige nystekte vafler på den gamle kafeen.

Lystslottet, som er et av landets viktigste nasjonale kulturminner, er for tiden stengt på grunn av en full rehabilitering både utvendig og innvendig. Omlag 100 millioner kroner er satt av til arbeidene. Strøm, vann og avløp skal legges inn og parkanlegget skal fornyes. Samtidig arbeides det for å anlegge fergeanløp slik at lystslottet kan bli et naturlig startsted for folk som skal videre til Folkemuseet og vikingskip – for så å avslutte med en dukkert ved Bygdøy Sjøbad. Slottet vil i henhold til regjeringens nettside bli gjenåpnet som museum i 2009.

Vestre del av den treetasjers hovedbygningen:

Det var Kong Oscar I som fikk slottet oppført, og han ga oppdraget til den danske arkitekten Johan Henrik Nebelong. Arbeidene ble påbegynt i 1847 og slottet sto ferdig i 1852.  Arkitektonisk er Oscarshall inspirert av både av den romantiske tolkningen av sengotiske engelske herreseter og de maleriske nygotiske tyske slottene. I tillegg har det en god prosjon sydlandsk sjarme. Oscarshall regnes som nygotikkens hovedverk i Norge, og er et av landets viktigste nasjonalromantiske minnesmerker.  

Detalj fra vestre del av hovedbygningens bakside:

Slottet var først i kongefamiliens eie, men ble solgt til staten av Kong Carl IV i 1863. Siden den gang har det imidlertid vært stilt til disposisjon for Kongen.

Hovedtårnet:

På den tiden Oscarshall ble oppført hadde det vært en del kritikk som følge av at få norske kunstnere ble gitt utsmykkingsoppdrag på Det Kongelige Slott. Dermed fikk norske samtidskunstnere oppdragene med utsmykking av denne bygningen, og det framstår i dag som et monumnet over norsk kunst og kunstindustri på midten av 1800-tallet.

Vestre del av hovedbygningen:

 

Datidens relativt ukjente norske kunstnere fikk blant annet i oppdrag å dekorere veggene i slottet. I dag er Adolph Tiedeman, Hans Gude og Joachim Frich langt bedre kjent. Blant annet er den berømte bondeserien til Tideman originalt malt på veggene nettopp her. I Dronningens leilighet henger bilder av Sigvald Dahl, sønnen til den mer berømte J.C. Dahl.

Et av de mange våpenskjold man kan se på bygningene:

Kong Oscar II samlet på kunst og antikviteter med tilknytning fra kongehuset Bernadotte, og lot dette være en del av interiøret i Oscarshall. Det var også Kong Oscar II som i 1881 åpnet slottet som museum for publikum.

Foruten den treetasjers hovedbyningen består anlegget av en park (med fontener) som går ned mot sjøen, en sekskantet åpen paviljong, vaktmesterbolig, kjøkkenbygning og kavalerboligen nede ved sjøen. Først viser jeg dere flere bilder av hovedbygningen og detaler derfra.

Fram til i dag har lystslottet vært ubeboelig. Det har ikke hatt innebygd bad, og for å komme til Spisesalen må man gå utendørs fra den ene fløyen til den andre.

Buen mellom de to fløyene:

Buens tak er flott dekorert med våpenskjold.

 

Rett under disse våpenskjoldene er det lagt inn nydelige dekorasjoner i gulvet.

Alle søyler og bueavslutninger er rikt dekorert.

Vinduene er også vakre. De varierer både i form og størrelse.

 

Det er nesten en majestetisk utsikt fra baksiden av hovedbyningen ut over Frognerkilen. Nederst i parkanlegget ser dere for øvrig kavalerboligen, og litt lenger opp til høyre den sekskantede paviljongen.

Sett fra kavalerboligen framstår Oscarshall og paviljongen slik en snøfri vinterdag.

Langs hovedbygningens første etasje går det nok en buegang. Også denne er rikt dekorert både i tak og på søyler. Gulvet er kanskje ikke riktig så vakkert dekorert som gulvet under den andre buen, men helhetsinntrykket er flott.

 

 

Utsikt fra buegangen ut mot Oslos havnebasseng:

Over alt på bygningen er det utsøkte dekorasjoner.

Her er noen flere detaljer.

 

Fordi Oscarshall er bygget på en klippe, er den store hagen anlagt i avsatser ned mot sjøen. På en av disse avsatsene ligger paviljongen med en nydelig fontene i forkant.

 

 

Som hovedhuset er også paviljongen rikt dekorert.

På toppen av hver buespiss er det våpenskjold.

 

 

Innvendig i taket finner man igjen de samme hovedmønstre som i buen mellom hovedbygningens to fløyer.

Utsikt fra paviljongen mot "Dronningen" i Frognerkilen.

Her er kavalerboligen. Den er også flott, men ikke fullt så rikt dekorert som hovedbygningen og paviljongen.

Over buen som leder ned til brygga, finner vi imidlertid etter min mening det aller vakreste våpenskjoldet.

Fra baksiden av kavalerboligen går det en trapp opp til taket på bygningen.

Utsikt fra kavalerboligen opp mot hovedbygningen…

… og ned mot brygga. Det er altså her man vurderer å anlegge fergeanløp.

Vaktmesterboligen er diskret bygget langs veien mellom porten og selve Oscarshall lystslott.

Oscarshall lystslott holder vanligvis åpent fra mai til begynnelsen av september. I denne perioden kan man få omvisninger også innendørs.

Besøksadresse til Oscarshall:

Oscarshallveien 805, 2087 Oslo (Bygdøy) – Tlf 22 56 15 39.

Jeg hadde håpet å få tatt nye bilder som viser området i vårgrønn drakt, men beklageligvis har portene vært stengt. Dermed vil innlegget bli oppdatert med nye bilder når dagen kommer at Oscarshall blir gjenåpnet etter restaureringen.

Takk for at du ble med på turen og håper du har kost deg.

Ditt neste reisemål er: VEITASTROND

Tips oss hvis dette innlegget er upassende