Jeg har nesten slått rot nede ved Østensjøvannet i det siste. Det er så morsomt å følge med på alt som skjer, og ikke minst er det koselig med alle fuglene som vender tilbake for sommeren. Utallige bilder har jeg tatt, og her skal dere få servert et knippe som gir et bilde av hva som foregår for tiden. Alle er tatt i løpet av denne måneden. Neste gang jeg viser dere noe herfra, blir nok ikke før alle dunungene er klekket ut… hvis det da ikke skulle dukke opp noe helt spesielt i mellomtiden.
Siden det er såvidt mange bilder, har jeg i hovedsak valgt å sortere dem etter fuglenes art. Det er for resten så mange bilder i dette innlegget at du kanskje like godt først som sist kan hente deg en god kopp med ett eller annet 
.
Stokkendene har vært ved vannet i hele vinter og sikkert frosset mang en gang. Nå nyter de sola og varmen og gutta kjemper om jentenes oppmerksomhet.
Denne jenta, som er så lys og fin i fjærdrakten sin, har oppholdt seg ved vannet i hele vinter. Nå er hun sjelden å se for seg selv, for hun har funnet seg en riktig flott kjæreste. Jeg har liksom blitt litt "glad" i denne anda, og det skal bli morsomt å kunne ta bilde av barna hennes når den tid kommer.
Her ser dere praktkaren hennes 
).
I begynnelsen av måneden kunne jentene slappe litt av både på land og i vannet…
… men etter hvert som dagene gikk måtte de passe seg vel. Se bare hva de våryre andrikkene kan finne på! Den nærmeste utfører et bakholdsangrep og biter seg fast i nakken på den stakkars jenta. Straks er det fullt av andrikker der, og jenta får virkelig gjennomgå! Bildene er ikke akkurat gode, men de viser i hvert fall hva en stakkars jentefugl kan bli utsatt for! Heldigvis klarte hun å komme seg unna etter ikke så alt for lenge.
Nederst i denne haugen av andrikker kan dere så vidt se hodet til den stakkars hunn-anden.
Kampen om damenes gunst kan går virkelig hardt for seg blant andrikkene. Av og til kan det til og med nesten se ut som om de forsøker å drukne hverandre.
Men det er så absolutt mye romantikk i luften også…..og gjett hva disse to nettopp har gjort.
Han blir nok en stolt pappa om ikke så alt for lenge denne karen her.
Stadig vekk har jeg lagt merke til at flokker med andrikker letter og sirkler noen runder rundt det åpne vannet… for så å lande i flokk… og lette igjen. Hvorfor de gjør dette kan jeg imidlertid ikke svare på.
Stokkendene er noen trofaste fugler – nesten som gråspurven. I den senere tiden har jeg nesten ikke viet dem oppmerksomhet i det hele tatt og har litt dårlig samvittighet for det. Derfor setter jeg inn noen "pene" bilder av dem som en avslutning på dette avsnittet.
Fargene på andrikkens hode forandrer seg hele tiden avhengig av lyset. I sollys blir fargene nesten skimrende, men selv i skygge er de utrolig vakre.
Duene ligger ikke på latsiden de heller Det er nemlig ikke bare blant ender og gjess at romantikken blomstrer.
Svaner. Det første svaneparet kom tilbake til Østensjøvannet ganske tidlig i måneden mens det enda lå ganske mye is der. De opererte nærmest som isbrytere for de andre fuglene, men enkelte steder ble den likevel for tykk og de ble nødt til å vagge seg videre.
Etter hvert ankom det flere par, og kampen om revir satte igang. De kan være ganske så illsinte disse svanene. Kamper mellom dem har jeg sett, men ikke fått fotografert. Her blir et svanepar jaget bort fra denne hannens område, og de måtte igjen søke tilflukt ute på isen.
Det var for resten ikke bare svanene som hadde blitt jaget bort av rivaler. Også dette paret med Canada-gjess hadde blitt forvist ut på glattisen.
Kanskje flyr denne avgårde for å se om det er noe åpent vann nærmere nordsiden av vannet, lenger bort fra den illsinte hann-svanen.
Svaner er noen vakre og majestetiske fugler, men jeg synes det er veldig vanskelig å få gode bilder av dem. Tror nok årsaken er at jeg stiller inn kameraet feil. Men pytt – her er uansett noen flere av de bildene jeg har tatt.
Det har vært mange nydelige og varme vårdager i det siste. Da er det idyllisk nede ved vannet. Men så har det også vært andre dager, kalde som fy og med mye vind. På slike dager bryter nesten bølgene på det lille vannet!
Måkene er hele tiden i aktivitet, og spesielt når de ser at det kastes ut mat. Noen romantikk har jeg foreløpig ikke observert der i gården.
Nå har også hettemåkene kommet og de er noen skikkelig støyende fugler. De stjeler til og med maten ut av munnen på de andre fuglene.
Små kunstverk fra naturens side finner man over alt ).
Toppand. Disse fuglene har jeg hatt litt problemer med å få fotografert. Som oftest holder de seg litt for langt fra land. Noen bilder har jeg imidlertid tatt av disse relativt nyankomne "badegjestene".
Legg merke til hvordan den liksom tar sats og stuper når den skal dykke.
Det er også helt andre badegjester som besøker vannet. Denne hunden virkelig koste seg, og var mye mer opptatt av sitt eget bad enn av alle fuglene som svømte like ved ham (eller henne) :o).
Laksand. For et par dager siden så jeg en nykommer jeg faktisk aldri tidligere har lagt merke til. En spesiell fugl med et rustrødt hode svømte et stykke fra land. Måtte selvsagt forhøre meg med en annen trofast fotograf, og fikk vite at dette altså var en laksand-hunn.
I et par dager "jaktet" jeg på henne uten resultat. Etter hva jeg forstår holder disse fuglene seg mest litt langt utpå vannet i og med at de spiser fisk som de lettest finner der. Egentlig hadde jeg tenkt å gi opp da jeg plutselig så henne runde odden ikke så veldig langt fra der jeg sto.
Hvis du ser godt etter, vil du oppdaget for en fin "spiss" fjærene danner bak på hodet hennes. Legg også merke til det spisse nebbet som er bedre egnet til å fange fisk med. Hann-fuglen har jeg foreløpig ikke sett.
Skjærer har det vært mange av ved vannet i hele vinter… kråker også for den saks skyld, men de har jeg av en eller annen grunn ikke fotografert. Skjærene er ganske vanskelig å komme inn på. Dette paret satt imidlertid laglig til inne i buskene, og når en matbit frister på brygga så lar den seg fotografere.
Grågåsa er kanskje ikke så vakker å se på som mange av de andre fuglene, men er nå litt søte likevel. Noen av dem har vært her i hele vinter, og stadig vekk ankommer det nå flere par.
Dermed blir det også blant disse en kamp om revir. Her skal en inntrenger jages bort.
Denne valgte å strekke litt på vingene rett ved der jeg sto.
Om han roper på sin kone, eller om han vil si ifra til andre at dette er hans område, vet jeg ikke. Flott er han i ettermiddagssolen uansett.
Legg for resten merke til hvor takkete nebbet til grågåsa er. Det er sikkert en grunn for det også, uten at jeg kjenner den.
En annen grågås fant ut at det var på høy tid med et skikkelig bad før den skulle ut på en kort rekognoseringstur rundt vannet.
Disse to har funnet seg en fredelig plass helt i sydenden av vannet. Det er artig å se på dem hvordan de kurtiserer hverandre og hvordan de nærmest bedriver synkronstelling av fjærene sine.
Det er i det hele tatt mye fint å ta bilde av bare man har øynene med seg. Denne lille kvasten falt jeg for.
Sothønene er noen artige skapninger. I et tidligere innlegg viste jeg dere for noen snodige føtter de har. Nå i disse dager har jeg virkelig fått sett betydningen av å være en "vannløper". De flakser med vingene sine og springer bortover vannflaten. Men det skjer så raskt at jeg ikke har klart å fotografere det enda. Klarer det nok etter hvert!
Øynene til sothøna er dyp røde. Det er ikke alltid like lett å få vist dem på avstandsbilder, men her kan dere i hvert fall beundre dem.
Nå som det ikke lenger er snø på bakken er de også mye oftere oppe på land.
Jeg har lagt merke til at sothøna ofte svømmer med tuppen av nebbet i vannet slik som her. Av og til dytter de liksom vannet opp foran seg som i en vifte.
Også mellom sothønene rivaliseres det mye. Stadig kan du se at de bruser seg opp og jager hverandre. Det er slike øyeblikk jeg skal være oppmerksom på. Da er nemlig sjansen størst for å få fotografert løpingen på vannet.
Mens hannen utkjemper den ene kampen etter den andre, driver hunnen flittig med bygging av rede. Godt kamuflert jobber hun inne mellom greinene.
Denne 7 måneder gamle St. Berhards-hunden ser kanskje litt "sorry" ut, men du verden som kan koste seg denne dagen!
Canadagjess blir det også stadig flere av ved vannet i disse dager. De er ganske like hvitkinnsgåsa, men mye større. Når jeg tenker etter, så har jeg faktisk ikke sett noen hvitkinnsgjess i det siste. Mon tro hvor de har tatt veien?
Dette paret er veldig opptatt av hverandre.
Bare se hvordan de nærmest danser for hverandre og skriker når de er oppe på isen. Hormonene bobler nok ganske heftig!
De har for resten en veldig artig måte å bade på disse Canada-gjessene. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg første gang ble oppmerksom på hvordan de både stupte kråke i vannet og ellers veltet seg rundt sidelengs. Denne dagen jaktet jeg primært på Laksanda uten å lykkes. Men legg merke til hvilken fugl som ligger oppe til høyre i bildet. Den så jeg slett ikke før jeg lastet bildene opp.
Men tilbake til det romantiske paret vårt. Det tok ikke lange tiden før de la på svøm igjen og sirklet rundt og rundt hverandre. Ingen tvil om hva som lå i luften. Vi kan nok garantert vente oss barn av dette paret om ikke så alt for lenge ).
Nok en stolt "father to be".
Så en siste liten detalj fra omgivelsene rundt vannet før jeg viser dere favoritt-fuglen min.
Kvinanda er nemlig utvilsomt favorittfuglen min for tiden. Den er både vakker, snodig og morsom og gjør så utrolig mange rare krumspring! Jeg ble tidligere fortalt at det hos denne arten var hunnen som var den vakreste. Det er så absolutt feil!! Hannen er sort og hvit med et hode som skifter farge i lyset, mens hunnen er brunspettete.
Her ser dere hvordan fargen på hodet forandres i forskjellig lys. Som oftest ser fjærene enten sorte, grønne eller lilla ut.
Hunnen er så "anonym" at det nesten er vanskelig å få henne skikkelig i fokus.
Så må jeg jo også vise dere dette bildet der hun mest ligner på Ludvig i Flåklypa!
Kvinanda er en utrolig flink dykker, og er tidvis mer under enn over vannet.
Synes det er så morsomt med vannspruten foran hodet akkurat idet den dykker. Bare ved to anledninger har jeg klart å fange den… og må selvsagt vise dere begge her.
På dette bildet ser dere også hvordan vannet er i ferd med å trekke seg over kroppen.
Her kommer han opp igjen. Nå er vannet i stedet i ferd med å renne av kroppen hans. Det er hinnen av vann som gjør at bildet ser litt uklart ut.
Som jeg sa, så finner kvinanda på mye snodig. Hva med å legge seg på ryggen i vannet for å vaske magen for eksempel? En annen spesiell ting med kvinendene er at de faktisk bygger redene sine i trær.
Nå i disse dager driver hannene et voldsomt skuespill. I det ene øyeblikket strekker de hodet i været, for i neste øyeblikk å kaste hodet og halsen bakover mot stjerten. Dette gjør de nok både for å tøffe seg overfor de andre hannene, men sikkert også for å påkalle hunnenes oppmerksomhet.
Noen ganger blir de så ivrige i tjenesten at de tipper helt. De ser ikke like tøffe ut akkurat i slike øyeblikk .
Dette er en meeeget sint kvinand! Han vil slett ikke ha noen rivaler inn på sitt område!!
Rivalen blir kjeppjaget, og løper nesten som en sothøne på vannet.
Etter en så modig og effektiv heltedåd må "vår mann" virkelig vise hvilken flott kar han er!
Nå kan han igjen fullt og helt konsentrere seg om sin kjære.
Er jeg en praktkar – eller er jeg ikke!!?!!
Med dette siste bildet av en kvinand-hann som viser oss den flotte fjærprakten sin, så takker jeg for at dere har holdt ut gjennom dette megalange innlegget.
Jeg lover at neste gang skal det slett ikke bli så langt *ler*.
Ha en fortsatt riktig god helg alle sammen!!
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
